Blogg
Apropos islamisering...
Alle de som er redde for islamsk invasjon fordi 2% av Norges befolkning nå er muslimer: Når skal dere pelle dere (oss) tilbake til Europa og sentral-Asia så samene kan få tilbake landet sitt? Eller når skal vi bekjempe de kriste hordene som kappet hodet av trøndere i 1030 for å tvangskristne oss? Og hva med reformasjonen - våre forfedre var jo katolikker i flere hundre år? Og hva med alle Arbeiderpartibyråkratene som sitter og styrer høyt og lavt i Norge - når skal Arbeiderparti-invasjonen slås tilbake for godt? Og hva med Burger King og MTV? Tror ærlig talt at amerikanisering er en MYE større trussel mot det norske, enn at staten aller nådigst gir noen tusen irakere og somaliere opphold fordi Norges allierte USA har føkka opp landene deres så grundig at mange hundre tusen må flykte eller dø. Ærlig talt: Våkn opp islamofober! Det finnes verdigere fiender... For ordens skyld: Ja til norsk kultur! Nei til å vende 1000 år tilbake i tid - eller tilbake til 9. april 1940, dit de mest hissige islamofobene hadde passa best. Og forresten - når vi er i gang: Kolberg sa at kampen mot nazisme og kommunisme er vunnet, nå står radikal islam for tur. For det første vil jeg ha meg frabedt å havne i dette dårlige selskapet. For det andre var det jo strengt tatt Sovjet som virkelig knakk Nazi-Tyskland, ikke Martin Kolberg eller hans forgjengere. For det tredje er det mange flere kommunister i Norge enn radikale muslimer. En del av de som Kolberg og Co tror er muslimer, er jo faktisk også kommunister på flukt fra undertrykkende regimer i bl.a. Iran. NB! Dette er ingen oppfordring til Ape-Kolberg om å starte ny heksejakt på kommunister. Men hva med å stoppe nazistene i Vigrid og Norgespatriotene som har tenkt å stille lister til Stortingsvalget? Faen ass, når man ser nivået på noen av de fremste politikerne i Norge, så er det nesten så man angrer at man har ryggrad og meninger, for kompetansen til å bli Frp-leder eller Ap-generalsekretær er det mange av oss som tydeligvis har...Superstars i LLL
Husk til neste gang: Om man skal gå rundt i Berlin i til sammen 15 timer i løpet av ei langhelg – ikke bruk sko som er en halv størrelse for små, selv om det er fine hvite superstars... (Ikke så jævlig hvite etter noen timer i Berlins brune snø vel og merke.)
Tjen folket og RKU satte i år opp en buss til LLL-demo i Berlin. Hvert år markeres drapene på Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht, to tyske kommunistledere som forsøkte å gjøre revolusjon i Tyskland. I år var det 90 år siden dette skjedde, og over 10 000 folk (vanskelig å si nøyaktig hvor mange det var) æret dem ved å demonstrere for sosialisme og kommunisme.
Det var ei veldig fin helg med hyggelig og proletært vertskap fra MLPD. Men så var det de fordømte skoene da… Så nå har jeg gnagsår mellom de minste tærne og ser ut som en pingvin når jeg går. Sånn går det når man er forfengelig. Straff som fortjent når man er prega av kleinbürgeliche denkweise…
I farmors begravelse (august 2007)
Ryddet litt på dataen og fant det jeg sa i begravelsen til farmor i fjor. Jeg skriver lite på bloggen og nesten aldri noe personlig, så det er litt atypisk, men syns det var fint å få sagt noen ord om ei veldig snill og arbeidsom dame.
I Farmors begravelse
Farmor var gammel. Det er når pappa forteller om oppveksten sin, at jeg virkelig skjønner det.
Hun ble født på en liten gård for snart 85 år siden. Hun hadde ti søsken, og jeg kan tenke meg at det kunne være trangt om plassen. Arbeid hele livet, med hesjing, baking, potetplukking, broderier og ikke minst strikking. Farmor var et skapende menneske, som levde av og for det hun og farfar gjorde med sine egne hender.
Når vi kom på besøk lyste hun opp, alltid glad for besøk. Jeg kan ikke huske at hun noensinne klaget for sin egen del, men jeg husker fisketurer i Selbu med farfar og henne. Og turer på Samvirkelaget for å bli skjemt bort når de satt barnevakt.
Jeg skal lese ett dikt som er oversatt etter Ingrid Arvidsson sitt dikt:
Saknad (Savn)
Så liten plass ett menneske tar på jorda/ Mindre enn et tre i skogen/ Så stort tomrom hun etterlater seg/ En hel verden kan ikke fylle det
Så lite et menneskes hjerte er/ Ikke større en fugl/ Rommer likevel hele verden/ Og tomme rom større enn hele verden/ Endeløse tomme skoger av stilnet sang
Siden sist
Pensjonsreformen - hvor kommer den fra?
European Round Table of industrialists er en samling folk fra de største europeiske selskapene (medlemslisten ligger på www.ert.eu og omfatter blant annet Eivind Reiten - se bildet - fra Hydro og folk fra BP, ThyssenKrupp, Nokia osv.). I deres rapport Pension reform fra 2000, kom de blant annet med følgende anbefalinger til pensjonsreform for europeiske land:
To Member States, the ERT Recommends:
- Prioritise public pensions spending so that it does what the private sector cannot do, for example, guarantee a basic standard of living to the elderly.
- Aim for a proper balance between public and private pension provision with a significant funded component.
Raise the normal retirement age in line with that of some other Member States, and provide incentives for older workers to stay in the workforce beyond normal retirement age, if workers wish to do so.
Stop adding to the costs of pensions (e.g. by automatically linking benefits to nominal wages or promoting early retirement).
Open up a market for private pensions and stimulate greater competition between private pension providers.
Remove any obstacle to investing in equities in line with the “prudent man” principle. Stocks have proved to be an essential part of pension portfolios in order for pension funds to guarantee a successful performance and a good return on pension plans.
Promote social partnership with employees and industry in the provision of retirement income.
Encourage individuals to take responsibility for saving for their retirement.
Provide tax incentives for employee contributions to company-sponsored schemes.
Take away fiscal barriers to private pension investment.
Monitor more closely and more accurately the prospective costs of public pension systems.
Tron Øgrim
Tron Øgrim døde nylig. Mange har skrevet minneord, både om sine personlige opplevelser med ham og mer generelt om hans betydning for AKP(ml) og for samfunnet generelt.
Jeg kjente ikke Tron, og møtte ham bare et par ganger. Mesteparten av den erfaringen jeg har fra møter med ham, er gjennom epostlista til RV (og nå Rødt) og artikler han skrev i Røde Fane og liknende for lenge siden.
Likevel var det veldig uvirkelig da jeg fikk nyheten og jeg ble ganske trist. AKP har vært veldig viktig for meg i mange år og den ideologien og de menneskene jeg har blitt kjent med gjennom partiet, har uten tvil preget livet mitt (som enn så lenge ikke er så langt). Sånn sett var Tron viktig for meg. Ved et par anledninger utvekslet jeg noen korte eposter med ham også. Noe av det mest slående, var hvor imotekommende han var. Han var nok veldig flink til å ta folk på alvor og få folk til å føle seg verdsatt.
I forbindelse med bortgangen fant jeg talen han holdt i Studentersamfunnet i 1970 om Proletariatets demokratiske diktatur. En ypperlig innføring i dette spørsmålet, krydret med konkrete erfaringer fra arbeiderklassens kamp. Fortsatt en tekst revolusjonære kan lære mye av. Jeg fant den her http://virksommeord.uib.no/taler?id=378, men også Tjen Folket har lagt den ut på sin nettside.
Utdrag fra programmet til RCP Canada
Jeg ser med skrekk at jeg ikke har skrevet noe her på en måned. Men jeg gidder ikke nå heller. Men for at noe skal skje i det minste, legger jeg ut et lite utdrag av programmet til Revolutionary Communist Party i Canada. Enjoy.
Utdrag fra kapittel 2 om Marxisme-leninisme-maoisme:
China, where a strong revolutionary movement had emerged, refused to follow the Russian revisionists. The revolution that took place in China avoided a good deal of errors committed in Russia. For example, instead of engaging in adventurist insurrections advocated by the Third International that had led to failure in the cities of Canton and Nanchang, the Chinese Communist Party, under the leadership of Chairman Mao, took up arms to fight a protracted people’s war. They had a method and a plan. In the Thirties, Chairman Mao had already criticized the shortcomings of the Russian revolution. One of his contributions was to point out the importance of the revolutionary role of the peasantry. Stalin had misjudged this question. In China the peasants played an important role in the revolutionary struggle and in building a new type of power.
The military science of the proletariat experienced a great leap forward thanks to the struggle of the Chinese and the 1949 revolution. Protracted people’s war, which includes the participation of the masses as being the mainstay of revolutionary warfare; the creation of red bases; the use of these bases for a social transformation that leads to the development of socialism; the command of the party over the armed forces, helped re-established the importance of revolutionary violence and thus helped fight pacifist and conciliatory thesis that prevailed in the international communist movement of the time.
Mao also developed the concept of “new democratic revolution,” resolving the problem of revolutionary strategy in countries oppressed by imperialism and the relations of democratic tasks and socialist ones during revolution.
Mao and the revolutionary leaders of the Chinese CP analyzed the nature of contradiction, the relation between theory and practice. Mao taught how to use this analysis to advance revolution. He elaborated the concept of “mass line.” This concept evolves from the notion that class struggle is what impels revolution. The scientific method of investigation was another of his ground breaking findings. Synthesizing the most correct ideas of the masses and setting the political line according to this work was another of his contributions. He added that once this line was set, the communists had to return to the masses with it in order to broadcast it, explain it, and check out its pertinence in practice.
But it is mostly the analysis of socialism that made the Chinese experience most conclusive. From it came the analysis of the contradictions in socialist society, criticism of the “theory of productive forces,” analysis of the role of the party and the two-line struggle within it arising after the conquest of state power as well as the fact that the bourgeoisie nestles in the new born socialist state. Mao Zedong perceived this danger and alerted the masses with the watch word “Bombard the headquarters” which he uttered in front of the red guards and the vanguard. This cry set off the Great Proletarian Cultural Revolution. Thanks to this initiative, for more than a decade, the proletarian masses and the peasantry developed socialist practice and stalled the seizure of power by the bourgeoisie. The fact that this effort was aborted after Mao’s death demonstrates clearly the need to unleash several of these cultural revolutions during the period of socialist construction. The masses must actively partake in the dictatorship of the proletariat and prevent capitalism from reforming.
Marxism-Leninism-Maoism is the most advanced state of revolutionary science. Maoism took root in Marxism-Leninism and went beyond some of its shortcomings and historical boundaries. This science must always be improved upon since society and the revolutionary experiences of the masses continuously undergo change. Parties and organizations that rely on MLM to lead revolutionary warfare contribute to its betterment. All in all, MLM is the only thing we have to make revolution.
Mot sosialdemokratiet - del 2
I dag fikk jeg omsider ett svar til Mimirs kritikk av min tidligere kronikk, på trykk i Klassekampen. Det er en svært barbert versjon (jeg forsøkte først med 8000 tegn, men KK ønsket ikke fler kronikker, så det ble 4000 i et leserinnlegg). Det ser ut til at KK ikke synes denne debatten er viktig, selv om jeg gjør det :)
Her er innlegget:
DNA-koden
Det norske Arbeiderparti er ikke et arbeiderparti i gavnet, men likevel har det i over 70 år vært arbeiderklassens førstevalg. Hvor er DNA-koden?
Etter min kronikk i Klassekampen 2. april, hvor mitt hovedpoeng er at det nye partiet Rødt ikke skal bli et haleheng eller venstrekorrektiv til sosialdemokratiet var Mimir Kristjansson, leder av Rød Ungdom, raskt ute med å kalle meg ”tilbake til jorden”. Han mener jeg befinner meg på en annen planet, når jeg utroper ledelsen av sosialdemokratiet til en strategisk viktigere fiende av de revolusjonære og arbeiderklassen, enn for eksempel Frp.
Først vil jeg presisere at sosialdemokratiet ikke er vår hovedfiende. I Norge blir vi flasket opp på at politikken bestemmes og utøves av partiene, og at disse kan plasseres pent og pyntelig på en akse, fra venstre til høyre. Jeg mener Kristjanssons kronikk beveger seg innenfor rammen som denne forståelsen setter. Svaret hans er blottet for revolusjonært perspektiv.
Hovedfienden til verdens undertrykte, og dermed de revolusjonære, er ikke partier eller personer. Hovedfienden er den imperialistiske kapitalismen, systemet som er basert på at verdiene og ressursene blir ranet fra verdens folk på brutalt vis. De partiene som ikke åpent konfronterer dette systemet, er forskjellige uttrykk og farger av samme system. I tiden som har gått siden kapitalen vant hegemoniet, har det eksistert et vell av slike uttrykk – alt fra de mest obskure fascistiske eller religiøse sekter, til enorme folkebevegelser med revolusjonær retorikk.
Kristjansson forsøker å bevise at Ap ikke er kapitalens favoritt eller redskap, ved å peke på at kapitalister støttet Høyre og Venstre ved valget i 2005. Her må jeg etterlyse hans fraværende virkelighetssans. Den norske kapitalen er ikke homogen. Det meste av norsk kapital på røvertokt i andre land er helt eller delvis statlig. Selskap som Statoil og Telenor er imperialister. Det samme gjelder staten for øvrig. De som forvalter og styrer den statlige og halvstatlige kapitalen er en del av borgerskapet. Og svært mange av disse er iherdige Ap-menn og -kvinner.
Det finnes videre flere kjente monopolkapitalister som åpent flagger sine Ap-sympatier, som Røkke og Jens P. Heyerdahl. Først og fremst har Ap tradisjonelt vært partiet for den monopolistiske storkapitalen. Det er forskjellige kortsiktige interesser i borgerskapet som i større og mindre grad vinner fram i de forskjellige partiene. Dessuten trenger borgerskapet mange partier for å sikre en stabil overbygning i samfunnet. De har en objektiv interesse av at så mange partier som mulig hegner om det kapitalistiske systemet.
Den reformistiske utviklingen i arbeiderbevegelsen hang nøye sammen med endringen av kapitalismen til å bli et imperialistisk verdenssystem. Den imperialistiske plyndringen la grunnlaget for en kløyving av arbeiderklassen og arbeiderbevegelsen i Vesten. Visse sosiale sjikt i disse ble knyttet til imperialismen og fikk objektive interesser av å opprettholde den. Byråkrater, topptillitsvalgte og parlamentarikere havnet i en særstilling med ett bein i arbeiderbevegelsen og et stort sugerør ned i superprofittene fra imperialismen. Dette endret deres bevissthet og ideologi.
Målet for revolusjonære er ikke å unngå forverringer. Vårt mål er å avskaffe kapitalismen. Det strategisk nødvendige er således å skape bevegelse i arbeiderklassen og de mest undertykte lagene av folket. Den hegemoniske posisjonen til sosialdemokratiet har kvalt revolusjonen mer effektivt enn hundre tusen kuler. Men ikke bare har det hindret revolusjon og sosialisme, men også forkrøplet selv de mest begrensede initiativer mot de verste utslagene av systemet. Et lite og ferskt eksempel er Fredsinitiativet mot angrepskrig. Antiimperialisme blir snudd til konform kritikk. Mitt viktigste poeng er at det er sosialdemokratiets vesen å passivisere folkelig motstand og lede den inn i det som for kapitalismen er ufarlige former.
Jeg klarer ikke å si at DNA er bedre enn Høyre. De er forskjellige og folkelige bevegelser kan bruke motsigelsene og forskjellene i dem til vår fordel. Men strategisk er det like viktig å knekke DNA-koden, som Frp. Taktikken må være å øke kritikken av statens nyliberalisme og imperialisme og skape bevegelser som er løsrevet fra sosialdemokratisk kontroll. Det står i motstrid til Mimir Kristjanssons linje, som stort sett er identisk med den SV hadde da de enda var tilsynelatende uavhengige av DNA.