Blogg: november 2006
Fasiten
Jokke ba meg svare på denne "testen" for lenge sida. Jeg har endelig fått gjort det. Hver så god, her er fasiten:
1. Politisk ideologi du forfektar? Jeg er kommunist. For klassekamp og kvinnekamp mot kapitalisme og imperialisme. For sosialistisk revolusjon og arbeiderstat som veien til det klasseløse samfunnet, kommunismen. (Videre identifiserer jeg meg med den kommunistiske tradisjonen som ble grunnlagt av Marx og Co. og videreutvikla av bl.a. Lenin og Mao.)
2. Politisk ideologi du foraktar mest? Generelt sett misliker jeg all borgerlig ideologi. Borgerskapet bruker og styrker forskjellige ideologier for å opprettholde sitt klasseherredømme. Alt fra fascisme til sosialdemokrati og "marxistisk" revisjonisme blir redskaper for borgerskapet. Av borgerlige ideologier syns jeg nazisme og rasisme er mest avskyelig. Sosialdemokrati og revisjonisme er det mest irriterende.
3. Materialist eller idealist? Materialist. På alle måter.
4. Plikt- eller konsekvensetikk i politikken? Som en skarve bygningsarbeider er det ikke lett å være stødig i dette, men det er jo resultatet av en politikk som teller mest, ikke den moralske begrunnelsen. Likevel klarer jeg ikke helt å la være å synes at det er forskjell på bevisst folkemord og det å forårsake hungersnød på grunn av uvitenhet.
5. Politisk oppvakning? Jeg var relativt interessert i politikk på ungdomsskolen (skjønt jeg allerede i 1994, som 11-åring, var jeg mot EU). Men i 1998 ble jeg med i Rød Ungdom fordi de støttet kurdernes væpna kamp for frigjøring. En sen kveldsdiskusjon hos Jokke Netland før Rød Ungdoms sommerleir i 2000 hadde stor betydning for at jeg ble skikkelig kommunist og AKP-medlem.
6. Politisk omveg? Jeg stemte på Arbeiderpartiet i skolevalget i 1997. Jeg syntes anarkismen hadde litt for seg det første året på videregående (1999/2000).
7. Enkeltpersonar som påverka deg mest politisk? Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao :) Ellers har mange personer vært viktige, men jeg vil nevne Jørgen Strickert, Jokke Netland, Marit og Elling.
8. Bok som har påverka deg mest politisk? Vet ikke. Kanskje Den proletariske revolusjonen og renegaten Kautsky av Lenin? Den var iallfall ganske gøyal og passe lærerik. Leser for øvrig for lite.
9. Største bresten i ideologien du forfektar? Godt spørsmål. Jeg ville nok ikke forfekta noe jeg visste var en brist, og jeg ser ikke på den kommunistiske ideologien som noe fullendt. Men mange kommunister er teite (som Mao sa).
10. Viktigste politiske enkeltsak? Varierer. Akkurat nå er kampen mot norsk og amerikansk imperialisme svært viktig for meg. Samt å forsøke å få flere til å kjempe mot ei regjering som verken er rød eller grønn.
Guns don't kill people...
Et av de mest latterliggjorte slagordene fra våpenlobbyistene i USA er "Guns don't kill people, people do". For en gangs skyld er jeg langt på vei enig med ytterste høyre i USA. Våpen i seg selv, er ikke en dårlig ting.
Hva hadde skjedd hvis man i USA fratok vanlige folk retten til å ha våpen hjemme? De rike og deres vaktselskaper ville fortsatt hatt våpen. De kriminelle ville nok ikke hatt store problemer med å skaffe seg skyts. Militæret og politiet ville jo selvsagt vært unntatt slike nye regler. Jeg tror våpenbegrensning først og fremst ville gjor fattigfolk og arbeidsfolk våpenløse, mens alle de som ikke burde hatt våpen, fortsatt ville ha det.
I Norge er det flere våpen i forhold til innbyggertall enn de fleste land i verden. Jegere, skyttere i skytterlag og pistolklubber, HV-folk osv. har geværer, AG3 og pistoler hjemme. Likevel er det svært få drap i Norge, sammenlikna med verdensgjennomsnittet. Antall drap har mer å gjøre med sysselsetting, lønn og velferdsnivå, enn antall våpen i omløp.
Våpen er en kilde til makt. Verdens herskerklasse og deres stater styrer med våpen i hånd. Jeg tror at bare det arbeidende folket kan frigjøre Norge og verden fra det kapitalistiske voldsregimet. Og da er det kurrant om flere enn herskerne og de kriminelle har tilgang på gønnere.
Stopp tjenestedirektivet
EU jobber nå med et direktiv som skal forsterke en av de fire frihetene (fri flyt av varer, kapital, arbeidskraft og tjenester) som EU bygger på. De vil fremme den frie flyten av tjenester over landegrensene i EU/EØS.
EU sitt strategiske mål har alltid vært gjøre Europa til en imperialistisk maktfaktor. Allerede for 100 år siden skreiv Lenin at et forent Europa under kapitalismen, ville bety å styrke Europeisk kapital i kamp mot andre imperialister (som USA og Japan) og slå ned arbeiderbevegelsen internt i EU. (Les mer i hans artikkel på tjen-folket.no)
Nå kommer tjenestedirektivet, som skal fjerne hindre for den frie flyten av tjenester. Det henger selvsagt også sammen med fri flyt av arbeidskraft. EU har hatt problemer med å oppfylle denne friheten, fordi arbeidsfolk har vært lite mobile i EU. Med flere østeuropeiske land sin inntreden i EU, har dette endret seg en del. Nå skal tjenestedirektivet fjerne flere hindre.
Jeg er ikke mot at folk skal kunne flytte på seg. I dag er det f.eks. alt for vanskelig for folk som ikke er hvite å komme til land i Europa og ikke minst skape seg en framtid. Men jeg er sterkt mot EUs måte å flytte på folk av følgende grunner: 1) EUs mål er å flytte folk på kapitalens premisser. Når arbeidskrafta trengs i Norge skal den flyte dit, når den trengs i Portugal skal den flyte dit. Dette vil ikke bety at folk reiser frivillig, men at de reiser fordi de må. De rykkes vekk fra sine sosiale og kulturelle nettverk og gjøres til annenrangs arbeidskraft i andre land. 2) EU vil bruke forflytting av mennesker og vår arbeidskraft som en brekkstang for å presse ned lønninger og fjerne sosiale ordninger. De vil ned på et minste felles multiplum, noe alle arbeidsfolk vil tape på. 3) Dette er en oppskrift for sosial dumping og fagforeningsknusing. De vil svekke folk sine rettigheter og folk sine muligheter til å sloss mot kapitalen.
Attac Norge har laget en nettside mot tjenestedirektivet. Ta en titt på stopptjenestedirektivet.no
Husk Eugene
Den 7. september døde Eugene Ejike Obiora da han ble pågrepet av politiet i sosialkontoret på østsida av Trondheim. De ansatte på kontoret tilkalte politiet fordi Obiora ble forbanna da sosialkontoret ikke kunne hjelpe han.
Vitneuttalelser sier at politimennene var svært brutale i arrestasjonen av Obiora. De tok kvelertak, stripset hendene hans, kasta han i asfalten, dro han ned trappene. Det endte med at Obiora døde. Og Trondheim politikammer tok ikke engang de ansvarlige mennene ut av tjeneste.
Vi må huske denne saken. Vi må holde den friskt i minne, fordi den på tragisk vis illustrerer hvordan systemet knuser enkeltindivider.
Ville Obiora dødd om han ikke måtte gå på sosialen? Ville han dødd om han ikke var svart? Alt tyder på at hvis Eugene Ejike Obiora var en hvit mann, i fast arbeid, ville han aldri blitt kvalt av politiet. Og HVIS det likevel skjedde, ville politimennene blitt suspendert. Hvis ikke hadde det blitt hett rundt politiets og politikernes ører.
Vi var mange som møttes, noen dager etter den dødbringende pågripelsen, for å demonstrere utafor politistasjonen. Vi gikk i fakkeltog. Mange gråt, mange var forbanna. Det var ikke "the usual suspects, de som ofte går i demonstrasjonstog. Mesteparten av den såkalte "venstresida" (SV, Ap og slikt) holdt seg unna. Men vi var en et par håndfuller RVere og AKPere der. Sammen med aktivister fra nettverk mot statlig rasisme, UFFA, De Grønne og enkelte andre politiske aktivister utgjorde vi et mindretall.
Det store flertallet av en demonstrasjon på over 400 folk, var "ikke-vestlige invandrere" (for det meste afrikanskætta). En stor andel var også hip-hopere og andre ungdommer med dårlige erfaringer med politiet. noen kjente Obiora, men mange var der fordi de kjenner politiet. De kjenner systemet og de veit hvordan det er å bli kvalt litt, hver eneste dag, av et rasistisk og kapitalistisk system.
Vi skal huske Obioras død. Vi skal huske at politiet ikke suspenderte de ansvarlige. Vi skal huske at SV- varaordføreren, AP og andre politikere støtta politiet uforbeholdent og forsøkte å sabotere markeringen foran politistasjonen.
Men vi skal også huske samholdet, sinnet og sorgen foran politistasjonen, en mørk kveld i september. De følelsene lever videre, og vi skal vise dem igjen. Snart.