Arbeider meg her og der
AKP og RV er partiene til den norske arbeiderklassen. Det er bare det at ganske få av oss (dem) er enig i det (1-2% av de som stemmer, enda mindre av arbeiderklassen…). De fleste mener at Frp eller Arbeiderpartiet er sitt parti. Evt mener de at det ikke finnes noe arbeiderparti. En del i den revolusjonære bevegelsen svinger pisken over sin egen rygg: ”vi er småborgerlige! Vi hører på P2 og leser rare aviser! Det er vår egen skyld at arbeiderklassen ikke vil stemme på oss!” Noen mener at den norske arbeiderklassen har det for bra til å gidde å stemme RV eller bli med i et kommunistparti.
Mulig at det er litt sant i begge disse synspunkta. Men jeg tror ikke at den jevne norske hjelpepleier eller industriarbeider bryr seg om hvilken radiokanal RVere hører mest på. (Selv hører jeg på P3 hver dag på jobb, men så er kanskje ikke jeg så typisk, verken for RVere eller arbeidsfolk…) Jeg tror heller ikke arbeidsfolk har det for bra til å stemme RV. Mange av oss stemmer jo Frp, og Frp syter jo og bærer seg på vegne av folk så det er en fryd å høre. Når Jensen og Hagen setter i gang og blåser sørgemarsjen over sykehus, aldershjem, veier og priser og skatt, er det så en revolusjonær nesten får tårer i øynene. Men når det er sagt, jeg har jo et par ganger fått høre fra kompiser som ikke er kommunister, at folk i Norge har det for bra til å gjøre revolusjon, og dét kan det jo være noe i. Men det skulle jo ikke være så forbanna slitsomt å stemme RV da.
Jeg vil lansere en ny teori. Selv om de fleste arbeidere i Norge er veldig enige med oss i nei til EU, nei til privatisering, ja til arbeidermakt, ja til miljø osv. osv., tror jeg de fleste arbeidere enten A) vet svært lite om RV, og ser ingen grunn til å finne ut mer (det er tross alt mange andre ting å tenke på, som jobb og hus og bil og øl) eller B) er UENIG med oss i at revolusjon og sosialisme er noe særlig lurt. Min teori er dermed at vi enten må overbevise folk gjennom langvarig kamp og være klare til å suge opp all misnøye når det oppstår kriser, ELLER så må vi få folk til å stemme på oss på tross av vårt revolusjonære standpunkt.
På ett eller anna vis må det nye partiet som RV og AKP skal lage (sammen med Rød Ungdom) klare å bli Opposisjonen med stor O. Opposisjonen til staten og kapitalen, som Ap/SV og Frp/Høyre prøver å framstille som to atskilte størrelser. De som sier vi må bli et arbeiderparti har sjølsagt rett, men jeg har enda ikke sett noen god plan.