Kenneth Fuglemsmo

I en liten diskusjon på nettsida til Audun Herning spør Herning hvor RV har hatt innflytelse SOM PARTI. Jeg svarer:

Hvor RV (og resten av vår bevegelse) har hatt innflytelse? Hvor vi har vært viktige?

Pensjonskampen, sjukehuskampen, EU-kampen, kampen mot krig og okkupasjon i Afghanistan og Irak, kampen mot porno, for krisesentre, for velferdsstaten osv. osv.

Og i motsetning til SV har vi ikke svikta noen av disse kampene.

Touché - eller no sånt.

AUDUN H. SVARTE: Jeg lurte ikke på hva partimedlemmene hadde jobba med, men hvor partiet som parti har hatt avgjørende innflytelse.

MEG IGJEN: Uten RV og AKP som partier, hadde det vært noen pensjonskamp? Uten oss, hadde det vært en nasjonal sjukehusaksjon? Uten oss, hadde man vunnet EU-kampen? Hvor hadde motstanden mot okkupasjonene i Irak og Afghanistan vært, uten RV og AKP? Hadde vi hatt Kvinnefronten og Ottar uten oss? Hadde man hatt Krisesenterbevegelsen - uten oss og Kvinnefronten og Ottar? Hva hadde LO i Trondheim betydd uten AKP og RV? Trondheimskonferansen? Lista er lang, og Audun kan sikkert påstå at alt dette hadde vært i full sving, selv om AKP og RV aldri var oppstått. Men da lurer du deg selv…

AKP og RV er ikke navnene. Vi er mennesker som inngår i politiske kollektiver i en politisk bevegelse som representerer bruddet med det systemlojale og revisjonistiske. En bevegelse med en utenomparlamentarisk orientering og en linje for kamp mot staten og kapitalen. Denne retningen kunne nok fått andre politiske uttrykk, andre bokstavkombinasjoner, men å late som den ikke har hatt betydning i det norske samfunnet er å se vekk fra virkeligheten i sin argumentasjon.

Det er tydelig kun politisk motivert. Selvsagt har uttalt revolusjonære medlemmer av SV et stort behov for å legitimere sitt valg av parti. En revolusjonær som velger SV framfor RV har det virkelige forklaringsproblemet, ikke oss revolusjonære som faktisk jobber i revolusjonære partier.