Kenneth Fuglemsmo

RV og AKP lager et nytt parti og i den forbindelse diskuteres det livlig på interne epostlister. Her er to innlegg jeg har skrevet om revolusjon og sånt.

1.Om klasser, staten og revolusjonen

X skriver: \\\"Virkeligheten er vel slik at våpenmakta/militæret i dag er underlagt folkevalgtes kontroll og statens lover, og at ingen spesielle grupperinger har noen fortrinnsrett til å ta kommandoen.\\\"

Jeg mener folk deler seg i klasser etter bl.a. hvilket forhold de har til produksjonsmidlene (om de eier eller arbeider) og hvor i hiarkiet de befinner seg. I samme epoke som industrien så Verdens lys, ble det gjennomført politiske revolusjoner hvor borgerskapet hadde ledelsen. De opprettet sine egne statsapparat og avskaffet føydalistene og kongenes politiske diktatur.

Jeg mener marxisme er en teori om klassekampen, hvordan klasser oppstår og går under og hvordan individer opptrer som kollektiv, som klasse, og ikke kun som enkeltpersoner.

Hvis virkeligheten er slik X beskriver, nemlig tilnærmet klasseløs, har vi ikke behov for marxismen. Vi har heller ikke behov for revolusjon eller et revolusjonært parti.

Men jeg kjenner ikke igjen den virkeligheten X beskriver. Jeg ser med mine egne øyne at spesielle grupperinger av næringslivstopper, storkapitalister, politikere, organisasjonsledere, toppbyråkrater osv., har enorm makt. Lovene tjener deres interesser og de folkevalgte opptrer på ingen måte uavhengig av Røkke. De spiser middager sammen, går på konferanser og diskuterer og planlegger utviiklingen av samfunnslivet.

Jeg kjenner ingen historiske eksempler på revolusjoner eller revolusjonsforsøk fra de undertryktes side, som ikke er møtt av voldelig undertrykking fra staten, og jeg mener det er fordi staten er et redskap for herskerklassen. Det gjelder også for Norge i dag.

Derfor er jeg revolusjonær og derfor mener jeg den revolusjonære bevegelsen må utvikle en strategi som gjør det mulig å vinne over den fienden som staten utgjør.

2.Om revolusjon, imperialisme og våpenmakt

Y skriver: \\\"eg kjenner ingen historiske døme på sosialistiske revolusjonar eller revolusjonsforsøk, som har gått føre seg i eit land der kapitalismen først har fått spela ut si rolla, og vorte ferdig med sitt bidrag til samfunnsutviklinga. Noreg er eit slikt land, sjølv om den kapitalistiske herskarklassen har makta.\\\"

Hva vil det si å ha utspilt sin rolle? Jeg mener kapitalismen har hatt preg av å være snyltende og reaksjonær i 100 år (altså at den for lenge siden har utspilt sin rolle som et framskritt for menneskesamfunnene), men at superprofitten fra utbyttinga av den tredje verden kjøper systemet tid. Det gjør det mulig å ha et visst velferdssystem i Vesten, uten at profittene blir kritisk mye mindre. Jeg tror kapitalismen i Norge kan overleve lenge som en del av det imperialistiske systemet. Jeg tror at Norge vil oppleve kriser i framtida, men om situasjonen kan bli revolusjonær, avhenger mye av hvilke revolusjonære bevegelser som finnes og av utfallet av kampene i de fattige landa.

Jeg tror at også i framtida vil de største og første revolusjonene skje i den tredje verden. Det er i Nepal, India, Fillippinene osv. at revolusjonen står fremst på dagsorden. Derfor tror (!) jeg at revolusjonene i Norge og andre vestlige land vil komme i forlengelsen av slike antiimperialistiske revolusjoner. Om det vil gjøre jobben enklere for oss, skal jeg ikke spå så mye om.

I prinsippet tror jeg slett ikke at den imperialistiske herskerklassen i Vesten vil være så mye \\\"lettere\\\" å hanskes med for oss enn for folk i den tredje verden. Husk at den norske staten, og monopolborgerskapet i Norge, er veldig involvert i den voldelige undertrykkinga av folk og opprørene deres i fattige land. (jmf Irak, Afghanistan - men også Nepal osv.) Det er selvsagt lettere for dem å \\\"slippe unna\\\" med vold mot farga folk på den andre sida av Verden, enn mot hvite arbeidsfolk i Norge, men de har jo en lang historie med overvåking og forfølging av opposisjon også her i Vesten. Og se hvor lett de forbyr kommunister i Øst-Europa og driver klappjakt på muslimer i Vest-Europa. Og se på fagforeningsknusing og yttringsforbud i USA.

Overklassen i Vesten er ikke bare toppen av de høyt utvikla kapitalistlandene, de sitter på toppen av hele Verden og de administrer utbytting og vold som kan ta pusten fra den som setter seg inn i det. Med det perspektivet har jeg ingen illusjoner om noen human eller mer sivilisert herskerklasse her til lands, enn de som møtte revolusjonene på 1900-tallet med vold og fascisme.