Rødt
I helga ble det nye partiet, Rødt, stiftet av delegater fra AKP, RV og Rød Ungdom. De nye nettsidene er på www.roedt.no.
Jeg endte opp som deleagt for Sør-Trøndelag RV, og hadde dermed glede av å delta hele landsmøtehelga.
Jeg sitter igjen med litt blanda følelser. Jeg har hele tiden støttet prosessen for et nytt parti. De politiske og ideologiske skillene i bevegelsen som består av RV, AKP og Rød Ungdom, går like mye på tvers av organisasjonene, som mellom dem. Det ville derfor vært kunstig å opprettholde et organisatorisk skille mellom AKP og RV. Når det nye partiet nå legger til rette for at lokallag får en større viktighet og innflytelse enn de hadde i RV, mener jeg resultatet er bra.
Det nye partiet består av et vidt spekter av ideologiske retninger. Maoister og trotskister, revolusjonære og reformister, kommunister og sosialister. Det er viktige uenigheter om linjene for antiimperialistisk kamp, om synet på væpna motstand mot imperialismen, om linjer for kvinnekampen og analysen av patriarkatet, analysen av sosialdemokratiet, hvordan forholde seg til den såkalt rødgrønne regjeringen osv. Dette er utfordringer som krever at det i og rundt partiet må føres politisk kamp om linjevalgene. Utfallet er ikke gitt på forhånd.
Rødt syn styrke vil først og fremst være (relativ) kvantitet. Det vil være et (relativt) bredt parti som kan få en sterkere organisasjon enn RV og AKP har hatt til sammen tidligere. Svakheten vil være det politiske spriket og at de jeg ser på som konsekvente revolusjonære ikke bare må kjempe politisk utenfor partiet, men også internt.
Mange i partiet har de brede, venstresosialistiske partiene i Europa, som Rifondazione i Italia og Enhedslisten i Danmark, som sine idealer. De vil gjøre Rødt til Norges svar på disse. Problemet er at disse partiene er i ferd med å overta SV anno 1970-1980 sin rolle, som borgerlig parti med appell til opprørere. En slik utvikling av Rødt, vil være et skritt tilbake for de revolusjonære i Norge.