Blogg: desember 2008
I farmors begravelse (august 2007)
Ryddet litt på dataen og fant det jeg sa i begravelsen til farmor i fjor. Jeg skriver lite på bloggen og nesten aldri noe personlig, så det er litt atypisk, men syns det var fint å få sagt noen ord om ei veldig snill og arbeidsom dame.
I Farmors begravelse
Farmor var gammel. Det er når pappa forteller om oppveksten sin, at jeg virkelig skjønner det.
Hun ble født på en liten gård for snart 85 år siden. Hun hadde ti søsken, og jeg kan tenke meg at det kunne være trangt om plassen. Arbeid hele livet, med hesjing, baking, potetplukking, broderier og ikke minst strikking. Farmor var et skapende menneske, som levde av og for det hun og farfar gjorde med sine egne hender.
Når vi kom på besøk lyste hun opp, alltid glad for besøk. Jeg kan ikke huske at hun noensinne klaget for sin egen del, men jeg husker fisketurer i Selbu med farfar og henne. Og turer på Samvirkelaget for å bli skjemt bort når de satt barnevakt.
Jeg skal lese ett dikt som er oversatt etter Ingrid Arvidsson sitt dikt:
Saknad (Savn)
Så liten plass ett menneske tar på jorda/ Mindre enn et tre i skogen/ Så stort tomrom hun etterlater seg/ En hel verden kan ikke fylle det
Så lite et menneskes hjerte er/ Ikke større en fugl/ Rommer likevel hele verden/ Og tomme rom større enn hele verden/ Endeløse tomme skoger av stilnet sang