Blogg: Om meg
I farmors begravelse (august 2007)
Ryddet litt på dataen og fant det jeg sa i begravelsen til farmor i fjor. Jeg skriver lite på bloggen og nesten aldri noe personlig, så det er litt atypisk, men syns det var fint å få sagt noen ord om ei veldig snill og arbeidsom dame.
I Farmors begravelse
Farmor var gammel. Det er når pappa forteller om oppveksten sin, at jeg virkelig skjønner det.
Hun ble født på en liten gård for snart 85 år siden. Hun hadde ti søsken, og jeg kan tenke meg at det kunne være trangt om plassen. Arbeid hele livet, med hesjing, baking, potetplukking, broderier og ikke minst strikking. Farmor var et skapende menneske, som levde av og for det hun og farfar gjorde med sine egne hender.
Når vi kom på besøk lyste hun opp, alltid glad for besøk. Jeg kan ikke huske at hun noensinne klaget for sin egen del, men jeg husker fisketurer i Selbu med farfar og henne. Og turer på Samvirkelaget for å bli skjemt bort når de satt barnevakt.
Jeg skal lese ett dikt som er oversatt etter Ingrid Arvidsson sitt dikt:
Saknad (Savn)
Så liten plass ett menneske tar på jorda/ Mindre enn et tre i skogen/ Så stort tomrom hun etterlater seg/ En hel verden kan ikke fylle det
Så lite et menneskes hjerte er/ Ikke større en fugl/ Rommer likevel hele verden/ Og tomme rom større enn hele verden/ Endeløse tomme skoger av stilnet sang
Hva skjer'a?
Dette er en blogg om små ting som skjer i Trondheim, og livet mitt, i motsetning til de fleste tidligere blogger som har handlet mye om den store vide verden:
På lørdag ble jeg valgt til leder for Sør-Trøndelag RV. Det er med skrekkblandet fryd jeg skal ikles dette vervet, da flertallet på årsmøtet bl.a. ikke ville vedta en uttalelse til støtte for den politiske enkeltsaken jeg prioriterer for tiden, nemlig en aksjon som følger opp Obiora-saken (den afrikanske mannen som ble drept av politiet). Det er heldigvis ingen demokratisk sentralisme i RV :) Førstkommende lørdag skal det være møte i aksjonen for Obiora og mot polititrakassering og offentlig rasisme. Klokka 14.00 på kaféen Krambua. Åpent for interesserte!
I dag kjørte jeg til Levanger (!) i Nord-Trøndelag for å hente landsdelens billigste fakler til et fakkeltog i morgen. Fakkeltoget organiseres av RUere (åpent for alle!) og er mot regjeringens engasjement i USAs okkupasjon av Afghanistan. Fakkeltoget krever alle soldatene hjem. Starter klokka 18.00 på torget i Trondheim.
Det beste med å kjøre de åtte milene nordover til Levanger, i en del av landet hvor Senterpartiet er tilnærmet statsbærende (iallfall fylkes- og kommunebærende), er påminnelsen om at mesteparten av Norge ikke er by. Mil etter mil med åker og eng, bondegårder, skog, små tettsteder, kaianlegg og til slutt, kronen på verket, det enorme fabrikkanlegget til Norske Skog. Industriromantiker som jeg er, ble jeg helt varm inni meg da jeg så skorstein på skorstein som spøy hvit røyk ut i vinterlufta. Som håndtverker trenger man ingen påminnelse om at verdiene kommer fra en plass, men det er likevel slående hvor distansert man kan bli fra det virkelige Norge, når man luffer rundt som listestillingssekretær for RV (har en måneds permisjon fra malerjobben, for å arbeide med RV-lister til valgkampen) i Norges tredje største by.
Ellers jobber jeg også med en studiesirkel i Trondheim Rød Ungdom. Vi møtes en gang i uka og har hittil studert og diskutert dialektisk materialisme, historisk materialisme og klassekamp, staten og revolusjonen, sosialisme og kommunisme. Tenker etterhvert å legge ut innledninger og tekster som brukes i sirkelen. Førstkommende mandag er femte møte i studiesirkelen, om sosialismens historie. Klokka 19.00 i Prinsensgate 14.
Mesteparten av dagen går for tiden med på å arbeide med å få stilt lister for RV til valget. Nå konsentrerer jeg meg om Skaun, Selbu, Malvik, Melhus og Orkdal. Ved forrige valg stilte vi kun lister i to kommuner utafor Trondheim. Håpet er å minst doble dette antallet. Inshallah! (hvis Gud vil)